Fiberarmert betong

Armering av betong er en kjent sak helt tilbake til oldtiden, da var det vanlig å bruke både strå og hestehår som forsterkningsfiber i murverk. Tiden gikk og i 1867 var det en fransk gartner som fant ut at når han la stålstenger på betongen der det oppsto strekk, fikk betongen både gode strekk- og trykkfasthetegenskaper.

I 2018 forskes det fortsatt mye på armeringsmetoder med mål om stadig å finne enda bedre og mer effektive løsninger.

Som eksempel kan vi nevne at høsten 2016 startet BetonmastHæhre sammen med Betong Øst og Norconsult et arbeid med å teste ut nye metoder for optimalisering av støpeteknikk og betongresepter. Metoden ble benyttet på et leilighetsprosjekt I Brumunddal, hvor alle bærende innervegger ble støpt med bruk av fiberarmering.

Mulighetsstudiet ble gjennomført med et felles ønske om å optimalisere løsningene med bruk av plasstøpt betong som konstruksjonsmateriale. Det er nå gitt ut en ny dimensjoneringsveiledning for fiberarmering, og ryktene sier at det snart skal være klar en publikasjon fra Norsk Betongforening, publikasjon 38: Fiberarmerte betongkonstruksjoner. En publikasjon som ble påbegynt i 2012

Generelt kan vi si at i de tilfellene hvor fiberarmert betong er en riktig og god løsning kan vi trekke fram mange fordeler. Fiberarmert betong sikrer en betong med langt større motstand mot oppsprekking enn hva som er normalt ved bruk av standard armert betong. Dette fordi fiberarmert betong stopper sprekkene før de utvides eller reduserer kraftig risiko for riss, avskalling og oppsprekking. Fiberarmert betong krever ikke tradisjonelt jernbindingsarbeid og byggetiden kan derfor reduseres tilsvarende. En annen fordel med fiberarmert betong er at hele tverrsnittet er armert, og ikke bare strekksiden eller trykksiden.